Amsterdam Stranded

Reiseblogger går aldri av moten. Og herr Pseudo ønsker selvsagt heller ikke å gå av moten. Derfor:
Herr Pseudos første reiseblogg-post.

Tre menn på en weekendtur til Amsterdam. To av dem ugifte, den tredje gift. En håndtverker, en IT-dude og en student. To av dem i 30-årene, den tredje i 40-årene.
Studenten og IT-duden møtes for avreise på sentralstrasjonen i Oslo. Det er et møte preget av munterhet og forventning, men også av en anelse bekymring fra studentens side. Bekymringen er knyttet til IT-dudens bortimot totale fravær av sosiale antenner, og hvordan dette kan påvirke turopplevelsen. Ingen av dem trenger å overbevises om at det er på tide med et par øl, selv om klokka ikke er rukket å bli mer enn 12. Det er en relativt kort vei fra Oslo Sentralstasjon over ei gangbro til Cafe Fiasco. Og det er en kort vei fra uteserveringa og inn til baren for å få seg en Erdinger i et i overkant homofilt utseende glass. Og da mener jeg ikke homofilt på noen negativ måte. Dere får tolke beskrivelsen som dere selv vil. Og etter å ha tømt i seg en Erdinger er veien bort til bardisken for å få seg en til sånn omtrent like kort.
Men turen tilbake fra Cafe Fiasco og til Oslo Sentralstasjon for å hoppe på et flytog oppleves som noe kortere. Og det skyldes sannsynligvis de to i overkant homofilt utseende glassene med Erdinger.

På Oslo Lufthavn Gardermoen møter får studenten og IT-duden et etterlengtet gjensyn med håndtverkeren. Håndtverkeren er tradisjonen tro tørst, og veien er kort via innsjekking til Amsterdamflight og til halvlitere servert i plastbeger fra en eller annen pizzarestaurant mens man venter på avgang.
Det blir at man får i seg to halvlitere hver på denne pizzarestauranten. To halvlitere hver, og ingen pizza. Det finnes bedre ting å gjøre på en pizzarestaurant enn å spise pizza nemlig. For eksempel å drikke overprisa pils fra plastbeger.

Fra pizzarestauranten er det også forholdsvis kort vei til taxfree-butikken. Og håndtverkeren, IT-duden og studenten bruker forholdsvis kort tid på å finne spritavdelingen. Håndtverkeren vurderer ei flaske Fernet Branca, og studenten står og forgriper seg på en eller annen litersflaske singlemalt. Det er nå IT-duden presenterer sitt første innslag av galskap (stormannsgalskap?). Han står med en av de dyreste flaskene singlemalt, og presterer å si noe sånt som at han skal kjøpe denne her "fordi den er jævla god i Irish Coffee".
Av respekt for mennesker med et minimum av kjennskap til whisky og drinken Irish Coffe akter jeg ikke å gå inn på noen nærmere forklaring på det idiotiske ved å bruke en rådyr singlemalt i nevnte drink.

Flyturen tar vel et par timer, og forløper relativt behagelig. Boksøl, sinnsykt overpriset snacks i verdens minste poser og medbragt litteratur. Husker jeg ikke feil sitter håndtverkeren med trynet begravet i NicK Cave`s "And the Ass saw the Angel", mens studenten sitter med en eller annen Houellebecq-roman som han stadig vekk føler for å dele med sine to reisekamerater.
IT-duden leser ikke. Han er ikke den typen, mistenker jeg.

Schipol Lufthavn er hektisk, og vi bruker relativt mye tid på å finne et tog som vi stoler på at går inn til sentrum. Toget blir stappfullt, og fordi det ikke føles naturlig å konversere for mye når du har fremmede mennesker klemt inntil deg fra alle kanter forløper togturen i stillhet.

IT-duden som har stått for booking av både fly og leilighet i Amsterdam inntar leder-rollen med den største selvfølgelighet. Han holder reisedokumentene for seg selv, og finner raskt frem til stedet hvor firmaet han har leid leilighet av skal holde til. Imidlertid viser det seg at dette firmaet har flyttet til en annen del av byen. IT-duden ringer alle tilgjengelige numre til firmaet uten å oppnå noe kontakt. Engelsk-kunnskapene hans er begrensede, både når det kommer til ordforråd og uttale, så det faller naturlig for studenten å spørre en vennligsinnet sjel som jobber i bedriften som har overtatt lokalene til selskapet vi har leid leilighet av, om han vet hvor firmaet har flyttet.
Det er omtrent midt i en informativ samtale mellom studenten og den ansatte i selskapet som nå holder til på den aktuelle adressen at IT-duden for andre gang velvillig demonstrerer sin mangel på sosiale antenner. Han nærmest skyver studenten unna, mens han på en engelsk som får Petter Solbergs til å fremstå som morsmål nærmest roper: "Dont speaking to him, speaking to me!"
Å gjengi samtalen fra dette punktet fremstår som en håpløs oppgave. Studenten velger å trekke seg tilbake, og sammen med håndtverkeren inntar han en slags flau tilskuerrolle.

IT-duden er tilbake i verdensvant lederrolle og guider vår lille gruppe gjennom trange gater som vrimler av amerikanske turister i teite t-skjorter som på fargerikt og humoristisk vis mer enn antyder at de er i byen for å røyke hasj og iallefall SE på prostituerte.
IT-duden ender opp foran en bygning hvor inngangsdøren er låst, og ingen svarer når han ringer på porttelefonen til selskapet han har leid leilighet av. Studenten finner et mobilnummer ved siden av ringeklokka, men heller ikke her svarer det når han ringer. Studenten legger igjen en høflig beskjed og ber om at noen fra selskapet snarest ringer opp. Det trenger vel ikke nevnes at ingen fra selskapet ringer tilbake denne kvelden. Så istedet for å få nøkler til leiligheten IT-duden har booket, finner vår lille gruppe raskt veien til en bar hvor ølet blir servert av en hyggelig, eldre kar som tipser oss om en bar litt lenger borti gata hvor vi kan få leid et rom til en rimelig penge for natta. Etter et utall øl og sigaretter finner vi baren litt lenger borti gata som leier ut rimelige rom. Håndtverkeren legger ut for rommet, som inkluderer en engelsk frokost den påfølgende morgenen.
Da dette ikke er en matblogg ( i alle fall ikke foreløpig) orker jeg ikke gå inn på noen beskrivelser av hvordan speileggene og baconet er tilberedt.

Etter frokosten stikker vi bort til firmaet som IT-duden har booket leilighet hos. Til vår store overraskelse er det faktisk åpent, og vi går opp trappen og inn i en slags resepsjon. Personen bak skranken viser seg å være et ufyselig rasshøl, og han bortimot benekter at noen av oss har forsøkt å ringe selskapets mobiltelefon kvelden i forveien. IT-duden krangler høylytt med drittsekken bak skranken, mens håndtverkeren og studenten innimellom kommer med innspill på engelsk som drittsekken i det minste burde forstå.
Enden på visa er at drittsekken bak skranken følger oss bort til leiligheten vi har booket. IT-duden bruker mesteparten av turen som tar 10 minutter til fots på å klage over at "dette er MYE mer enn 10 minutter fra sentrum."
Leiligheten viser seg å være veldig bra. Vi får omsider lagt fra oss bagasjen, dusjet og skiftet klær.
Vi finner et supermarked like nedi gata, og handlekurver fylles av Heineken, Amstel, Leffe og snacks i flere varianter.
Tilbake i leiligheten finner studenten og håndtverkeren seg godt til rette på hver sin sofa i stuen, og finner sendingen fra Tour de France på nederlandsk TV. IT-duden vandrer hvileløst frem og tilbake mellom kjøkkenet og stuen, røyker i stuevinduet og begynner etterhvert å klage på at ingen vil bli med han ut i byen.
Studenten og håndtverkeren har en felles oppfatning av hva ferie er, og er godt fornøyd med bare å ligge på sofaen, drikke øl og se på Tour de France.
Historien vil forhåpentligvis unnskylde eventuelle mangler ved min detaljhukommelse, men jeg innbiller meg at vi ikke er ute av døren og smått sjanglende går mot sentrum før klokka er omkring sju på kvelden.

Jeg orker ikke prøve å huske detaljer eller kronologien i hendelsesforløpet. Men man sjangler innom noen coffeeshops, diskoteker, barer og flere barer. Innimellom alt ølet og whiskyen rangler man mer eller mindre på måfå rundt i byen, og kommer over de berømte horene i Red Light District. Studenten og håndtverkeren deler en viss skepsis til å kjøpe seksuelle tjenester. Denne skepsisen bunner ikke i kristen moralisme eller politisk korrekt fordømmelse av utnytting av desperate mennesker i en kjøp- og salg-setting. For det første vet jeg ikke hvem som er de desperate i enhver slik transaksjon, og for det andre har jeg selv så mange gjerninger jeg skulle ha hatt ugjort at enhver form for moralisme bare virker latterlig.
Men man sjangler forbi hele spekteret av prostituerte jenter, det finnes noe for enhver smak. Lærkledde lærerinne-aktige ludder, kraftig overvektige jenter, asiatiske jenter, latinske jenter med bakdeler og former som kunne vært designet av studenten, voksne horer som kunne vært mora til håndtverkeren og mye annet. Poenget er at studenten og håndtverkeren ikke har noen intensjon om å kjøpe sex, mens IT-duden, som paradoksalt nok er den eneste av de tre som er gift målbevisst som bare faen tråler markedet for å finne seg ei hore som matcher hans krav. IT-dudens preferanser når det kommer til kvinner er et ukjent kapittel. Men denne natten og de påfølgende nettene kommer IT-duden sist tilbake til leiligheten, så fornøyd som bare en full, nypult mann kan være.

De neste dagene går med til sofaligging og Tour de France, spising av enorme mengder snacks fra den samme kasserollen, utallige barbesøk og måltider som i hovedsak består av pils og pommes frites med majones, med enkelte unntak som biff på argentinske restauranter og pizza på stedet rett utafor leiligheten. Man er innom et loppemarked hvor IT-duden kjøper en bok om tekniske installasjoner på skip. Ikke fordi han har noen åpenbar interesse for temaet, men fordi boka ifølge IT-duden er svært gammel. Studenten gir etter hvert opp å prøve å poengtere at boka ikke er oppsiktsvekkende gammel, all den tid den handler om installasjoner på skip som rent teknologisk ikke synes å stamme fra middelalderen.

En av kveldene kommer som vanlig studenten og håndtverkeren først hjem til leiligheten. De drikker uanstendige mengder Fernet Branca, øl og whisky. På et eller annet tidspunkt kommer også IT-duden hjem, og forteller som vanlig om nattens erobringer. Jada, jeg ser at det kanskje ikke burde kalles erobringer alld en tid jentene er kjøpt og betalt. Poenget er at IT-duden denne kvelden virker oppspilt.
Han kan fortelle at han har kjøpt både en, to og tre horer. Det nye, eller twisten, består i at han til slutt har endt opp med det som viser seg å være en kvinne (?) som han ulovlig seint oppdager at har mannlige kjønnsorganer.
Studenten og håndtverkeren er oppriktig fascinerte, og lurer selvsagt på hvordan IT-duden reagerte på denne oppdagelsen midt i akten. Det er her IT-duden nærmest sjokkerer reisefølget sitt. Han kan fortelle at "han var så godt i gang, at han like gjerne gjorde seg ferdig."
Det er ikke aktuelt å gå inn på noen diskusjon her, om hvorvidt dette skyldes biseksuelle, homoseksuelle eller andre seksuelle tilbøyeligheter hos IT-duden, eller om det skyldes en enorm evne til å rett og slett gi totalt faen.
Uansett medfører denne fortellingen at studenten og håndtverkeren resten av oppholdet plager IT-duden ved nærmest døgnet rundt, både i leiligheten, ute i gatene eller inne på barene, ved å på barnsligste vis minne IT-duden på sin opplevelse med "kvinnen med penisen."
Dette fører på et tidspunkt til et aldri så lite barslagsmål mellom håndtverkeren og IT-duden.

Resten av oppholdet forløper uten nevneverdige opplevelser. Man krangler litt, spiser lunsj i en eller annen restaurant i en eller annen høy bygning med spektakulær utsikt, spiller biljard i fylla og forsøker seg innimellom på litt fotokunst, uten at man nødvendigvis lykkes.

Det kan hende at enkelte hendelser i teksten kun er produkter av min fantasi eller også direkte løgn.
Men turen ble den første og hittil siste turen de tre tok sammen. Fremtiden vil vise om det igjen blir aktuelt for de tre å innta en eller annen europeisk by for å dele kulturelle og kulinariske opplevelser.
IT-duden summerte på sitt vis opp hele turen med på hjemveien å anklage studenten og håndtverkeren for kun å interessere seg "ferr å etta potetmos å sjå på sykling".